Alle guider

Merverdiavgift ved utleie av næringslokaler

Utleie av bygg er som hovedregel unntatt merverdiavgift. Leier du ut til en næringsdrivende leietaker, finnes det likevel en vei til å bli avgiftspliktig — og den veien er frivillig, ikke automatisk.

Eiendomsselskap som leier ut til næringPublisert

Hovedregelen: utleie av eiendom er unntatt mva

Merverdiavgiftsloven slår fast hovedregelen rett ut: omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra loven. Det gjelder både salg og utleie, og det gjelder varer og tjenester som følger med utleien. Leier du ut en bolig eller et lagerlokale uten videre, er det ingen mva å forholde seg til — verken på leien du fakturerer, eller på kostnadene du har.

Loven lister opp noen konkrete unntak fra unntaket — blant annet utleie av hotellrom og lignende, utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet og utleie av lagerbokser er avgiftspliktig uansett. Vanlig utleie av kontor-, lager- eller butikklokaler faller ikke inn under disse særreglene — det er hovedregelen over som gjelder, med mindre du gjør noe aktivt.

Frivillig registrering: veien til å bli avgiftspliktig

Det aktive grepet er frivillig registrering. Merverdiavgiftsloven gir utleiere av bygg eller anlegg rett til å registrere seg frivillig i Merverdiavgiftsregisteret når lokalet brukes i virksomhet som selv er registrert etter loven — altså typisk en leietaker som driver alminnelig, avgiftspliktig næringsvirksomhet i lokalet. Loven stiller også et konkret vilkår: det må foreligge en bindende leieavtale før arealet kan omfattes av registreringen.

Er du registrert, snus bildet fullstendig for det arealet registreringen dekker: du skal beregne utgående merverdiavgift på husleien, med alminnelig sats på 25 prosent. Til gjengjeld får du fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til det samme arealet — oppussing, vedlikehold, forsikring av lokalet og lignende. Det er derfor registreringen som regel lønner seg når leietakeren selv er mva-registrert: leietakeren får fradrag for mva-en på leien uansett, mens du som utleier får fradrag på egne kostnader du ellers måtte tatt hele regningen for selv.

Registreringen følger arealet, ikke hele bygget

Har bygget flere leietakere, og bare noen av dem er avgiftspliktige, er det vanlig at den frivillige registreringen bare omfatter den delen av arealet som faktisk leies ut til avgiftspliktig virksomhet. Fordelingen mellom avgiftspliktig og unntatt areal er noe du må holde styr på løpende, ikke bare når en leietaker flytter inn eller ut.

Justeringsplikten: den delen som varer i ti år

Det som overrasker flest, er ikke registreringen selv, men det som følger etter. Har du fått fradrag for inngående merverdiavgift på en ny-, på- eller ombygging av eiendommen — og fradraget er stort nok til at bygget regnes som en «kapitalvare» etter lovens definisjon — løper det en justeringsperiode på ti år fra fullføringen. I hvert av de ti årene skal en tidel av det opprinnelige fradraget vurderes på nytt, ut fra hvor stor andel av bygget som faktisk er avgiftspliktig utleid det året.

Endrer bruken seg — leietakeren flytter ut og erstattes av en som ikke er avgiftspliktig, eller omvendt — kan det bety at du må betale tilbake en del av fradraget, eller at du får mer fradrag enn du opprinnelig tok. Dette er den delen av regelverket som er lettest å glemme, fordi konsekvensen dukker opp år etter at ombyggingen er ferdig og glemt.

Som eksempel på mekanikken, ikke som et tall du kan bruke direkte: har du fått fradrag for merverdiavgift på en ombygging, fordeler regelverket det fradraget på ti år — én tidel per år. Står lokalet avgiftspliktig utleid gjennom hele det aktuelle året, er ingenting å justere. Blir det stående tomt eller leid ut til en leietaker uten fradragsrett i for eksempel fem av de gjenværende årene, skal tilsvarende andel av fradraget for de årene betales tilbake. Selskapets kontoplan må derfor kunne vise historikken langt lenger enn selve inntektsåret — en ombygging fra i fjor kan fortsatt påvirke mva-oppgjøret om ni år.

Hvor Ledgios mva-støtte stopper i dag

Vær ærlig med deg selv om hva dette betyr i praksis: et frivillig mva-registrert utleieforhold er ikke lenger «bare» et regnskapsproblem — det er et løpende mva-regnskap, med innberetning til Skatteetaten hver termin. Ledgio bokfører i dag utgående merverdiavgift på fakturaer, men håndterer ikke inngående merverdiavgift på kostnader, og kan derfor ikke sette opp eller levere en mva-melding. Er selskapet ditt mva-registrert — også gjennom en frivillig registrering på ett næringslokale — dekker Ledgio ikke hele regnskapet ditt per i dag. Se hva Ledgio ikke gjør for hele listen, og bruk et system eller en regnskapsfører som dekker mva-siden ved siden av, til resten er bygget.

Sjekklisten før du registrerer deg frivillig

  • Er leietakeren selv mva-registrert, slik at frivillig registrering faktisk gir leietakeren fradragsrett på leien?
  • Foreligger det en bindende leieavtale for arealet du vil registrere?
  • Har du et system — internt eller hos en regnskapsfører — som kan beregne og levere mva-meldingen hver termin, med riktig fordeling mellom avgiftspliktig og unntatt areal?
  • Har du oversikt over eventuelle ny-, på- eller ombygginger de siste ti årene, og en rutine for å vurdere justeringsplikten hvert år?

Slik gjør du det i Ledgio

  • Fakturamodulen støtter mva-sats og -beløp per linje, og bokfører utgående merverdiavgift automatisk til konto 2700 når en husleiefaktura eller fri faktura har mva på seg.
  • Det Ledgio ikke gjør i dag: fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader, mva-koder i SAF-T-eksporten og mva-melding via Altinn. Er selskapet ditt frivillig registrert for et næringslokale, dekker Ledgio derfor ikke hele mva-regnskapet — se hva Ledgio ikke gjør for hele listen.
  • Standardsatsen for selskapets kontoplan bygger på Skatteetatens standardkontoplan, så et fremtidig mva-regnskap vil kunne bygge videre på de samme kontonumrene uten en ny mapping.

Kilder

Dette er generell informasjon, ikke rådgivning. Guiden forklarer hva som står hos kilden, med våre egne ord — den er verken skatteråd eller juridisk rådgivning, og den erstatter ikke Skatteetatens egen veiledning eller lovteksten. Er saken din uvanlig, eller står noe på spill, spør Skatteetaten, en regnskapsfører eller en advokat.