Hvem har betalt leien? Derfor kan ikke regnearket svare
Leien for mars forfaller 1. mars. Pengene kommer 12. april. Er det en marsinntekt eller en aprilinntekt? Begge deler — og det er nøyaktig derfor et regneark med én kolonne ikke kan si hvem som skylder deg penger.
Privat utleier og eiendomsselskapPublisert
Leien for mars, pengene i april
Du har en leietaker som betaler 12 000 kroner i måneden. Leien for mars forfaller 1. mars. Pengene kommer 12. april. Spørsmålet er lett å stille og overraskende vanskelig å svare på i et regneark: er dette en marsinntekt eller en aprilinntekt?
Svaret er begge deler, og det er hele poenget. Inntekten hører til mars — det var i mars leietakeren bodde der, og det var i mars du fikk krav på pengene. Men pengene kom i april, og først da hadde du dem å bruke. Et regnskap holder de to tingene fra hverandre med vilje, fordi de svarer på hvert sitt spørsmål: hvor mye tjente jeg? og hvor mye har jeg?
Det skjer tre ting, ikke én
Mellom 1. mars og 12. april skjer det tre ting. De har fagnavn, men de er ikke vanskelige — så her kommer tingen først og navnet etterpå:
- Inntekten hører til mars. Leien er tjent opp den måneden leietakeren har bodd der, uansett når pengene kommer. Fagordet er at inntekten er opptjent.
- Leietakeren skylder deg 12 000 fra 1. mars til 12. april. Det er ikke bare en irritasjon — det er noe du eier: et krav på et bestemt beløp mot en navngitt person. Fagordet er fordring, og en fordring er en eiendel, på linje med penger på konto.
- 12. april flyttes beløpet. Kravet gjøres opp, fordringen forsvinner, og pengene står i banken. Fagordet er innbetaling.
Legg merke til hva som ikke skjer 12. april: du får ingen ny inntekt. En innbetaling er ikke en inntekt — den er et bytte, der kravet mot leietakeren byttes i penger på konto. Du er like rik dagen før som dagen etter. Det du eier, endret bare form.
Hva et regneark med én kolonne ikke ser
Det vanligste hjemmelagde utleieregnskapet er én kolonne med «inn på konto». Det er ikke galt, og for én leietaker som alltid betaler i tide er det som regel nok. Problemet melder seg først når noen ikke betaler i tide — altså akkurat når du trenger oversikten. Tre ting finnes ikke i den kolonnen:
- Hvem som er på etterskudd. Kolonnen viser hva som har kommet inn. Den kan ikke vise hva som skulle kommet inn og ikke gjorde det, for det som mangler, står ikke noe sted. Å oppdage et manglende beløp krever at du husker at det skulle vært der.
- Hvor mye som er utestående akkurat nå. Summen av det leietakerne dine skylder deg er et tall som endrer seg hver måned, og som er verdt like mye som penger — helt til det ikke er det. Det tallet kan ikke regnes ut av en liste over det som allerede er betalt.
- Hvilken måned inntekten hører til. Det spiller ingen rolle i juni. Det spiller stor rolle 31. desember: desemberleien som betales i januar er fjorårets inntekt, og januarleien som ble betalt i romjulen er neste års. Fører du etter datoen på banktransaksjonen, havner begge i feil år — og året er nettopp det skattemeldingen spør om.
Derfor har hver føring to datoer
Et regnskap noterer to datoer på samme hendelse. Bokføringsdatoen sier hvilken periode inntekten eller kostnaden hører til, og styrer resultatet. Betalingsdatoen sier når pengene faktisk beveget seg, og styrer kontantstrømmen. I eksempelet over er bokføringsdatoen i mars og betalingsdatoen i april.
Det er grunnen til at et regnskap har flere oppstillinger som viser ulike tall for samme måned, uten at noen av dem er feil. Resultatet svarer på om driften går rundt. Kontantstrømmen svarer på om det er penger på konto til å betale terminen den 20. Et utleieforhold kan gå godt og likevel gå tomt for penger, og motsatt — og det ser du bare hvis de to holdes fra hverandre. Hva hver oppstilling faktisk sier, står i veiledningen om å lese regnskapet.
Forskudd og etterskudd flytter ingenting
Betaler leietakeren marsleien 25. februar, er det fortsatt marsinntekt. Betaler han den 12. april, er det fortsatt marsinntekt. Datoen på pengene avgjør når fordringen oppstår eller gjøres opp — den endrer aldri hvilken måned inntekten gjelder.
Forskuddet er den samme forskjellen med fortegnet snudd: fra 25. februar til 1. mars har du penger på konto for en måned du ennå ikke har tjent inn. Etterskuddet er et krav uten penger, forskuddet er penger uten krav. Begge deler er helt normalt, og begge deler blir usynlige hvis du bare ser på banken.
Måneder som ikke har forfalt, er ingenting ennå
En kontrakt som løper ut desember frister til å regne fremover. Det er en nyttig prognose, men det er ikke regnskap. I august har du ikke inntekt for desember, og leietakeren skylder deg ikke desemberleien — han har sagt at han skal betale den hvis han fortsatt bor der. En avtale om noe som ikke har skjedd, er verken inntekt eller fordring.
Derfor holdes måneder som ikke har forfalt helt utenfor tallene, og kommer inn først på forfallsdagen. Blandes det avtalte med det forfalte, blir både resultatet og oversikten over hvem som skylder deg penger for optimistisk — og oversikten over utestående er den ene som må stemme, siden den er grunnen til at du purrer.
Forskjellen på et regneark og et regnskap
Forskjellen er ikke antall kolonner. Den er at et regnskap vet forskjell på et krav og en krone, og noterer begge deler — så spørsmålet «hvem har ikke betalt?» kan besvares uten at du husker det selv. Det koster ett ekstra tastetrykk i måneden: å krysse av at leien er kommet.
Vil du se hvordan det ser ut når leieforholdet er registrert én gang og månedene bokfører seg selv, står det steg for steg i veiledningen om eiendom, rom og leieforhold (steg 4 og 5). Og skal du ha resten av året på plass — kostnadene, bilagene, hva som gir fradrag — begynner det i guiden om regnskap for utleie av bolig.
Slik gjør du det i Ledgio
- Registrer leieforholdet én gang. På forfallsdagen bokfører Ledgio leien som en fordring på leietakeren — ikke som penger i banken — og inntekten havner i riktig måned.
- Når pengene kommer, krysser du av måneden som mottatt, med datoen. Da flyttes beløpet til bankkontoen på den dagen. Dashbordet kan vise «Ubetalt leie» som nøkkeltall, og hjelpeassistenten svarer på «hvem skylder leie?».
Kilder
Denne guiden forklarer hva som står hos kilden, med våre egne ord. Den er ikke skatteråd, og den erstatter ikke Skatteetatens egen veiledning. Er saken din uvanlig, spør Skatteetaten eller en regnskapsfører.