Alle guider

Holdingselskap over utleie-AS: hva det løser, hva det koster

Et holdingselskap over utleieselskapet er en vanlig struktur for eiendom i aksjeselskap. Her er hva laget gjør skattemessig, hva det krever av arbeid hvert år, og ingen anbefaling om hva du bør velge.

Aksjonær i utleie-ASPublisert

Strukturen, og hva den ikke er

Et holdingselskap over et utleie-AS betyr at du eier aksjene i holdingselskapet, og holdingselskapet eier aksjene i utleieselskapet. Eiendommene, leieinntektene og lånene ligger der de lå — i utleieselskapet. Holdingselskapet driver ingenting selv. Det eier, og det mottar.

Det er ikke en egen selskapsform. Begge er vanlige aksjeselskap, med hver sin aksjekapital (minst 30 000 kroner etter aksjeloven § 3-1), hvert sitt regnskap og hvert sitt sett med plikter. Hvordan regnskapet i selve holdingselskapet ser ut, står i guiden om regnskap i et holdingselskap. Denne handler om beslutningen: hva laget løser, og hva det koster hvert år etterpå.

Det laget løser: fritaksmetoden

Grunnen til at strukturen finnes, er fritaksmetoden i skatteloven § 2-38. Kort sagt: når et aksjeselskap mottar utbytte fra et annet aksjeselskap, eller selger aksjer i det med gevinst, er det i hovedsak fritatt for skatt. Tap ved salg av aksjer gir tilsvarende ikke fradrag.

Sammenlign med å eie utleieselskapet direkte. Tar du utbytte ut til deg selv, skattlegges det hos deg som person det året det deles ut. Tar du utbyttet opp i ditt eget holdingselskap, blir det i hovedsak ikke skattlagt der — og pengene kan brukes videre, for eksempel som egenkapital i neste eiendom, uten at de først har vært innom deg. Skatten på utbytte til person forsvinner ikke. Den kommer den dagen pengene tas ut av holdingselskapet til deg.

Det samme gjelder et salg. Selger holdingselskapet aksjene i utleieselskapet, er gevinsten som hovedregel fritatt, og pengene blir stående i holdingselskapet.

3 %-regelen, og når den ikke gjelder

Utbyttet er ikke helt skattefritt. § 2-38 sjette ledd bokstav a sier at tre prosent av utbytte som er fritatt, likevel skal regnes som skattepliktig inntekt. Skatteetatens eget regneeksempel viser at det i praksis gir en skatt på 0,66 prosent av utbyttet.

Regelen har et unntak i samme ledd, bokstav c: den gjelder ikke for utbytte fra et selskap i samme konsern, når vilkårene i skatteloven § 10-4 første ledd er oppfylt. Det betyr at morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet og ha en tilsvarende del av stemmene — og at kravet må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Eier holdingselskapet hele utleieselskapet, er vilkåret i utgangspunktet oppfylt. Eier det 60 prosent, er det ikke.

Hvor mye som faktisk blir igjen på hvert nivå, med og uten holdingselskap, regner utbyttekalkulatoren for holdingselskap ut for deg. Den viser regnestykket, ikke om du bør ta utbytte.

Utbytte eller konsernbidrag: to måter å flytte penger oppover

Mellom selskapene i et konsern finnes det to måter å flytte et overskudd på, og de er ulike både i regnskapet og i skatten.

Utbytte

Utbytte er en utdeling av utleieselskapets frie egenkapital. Etter aksjeloven § 8-1 beregnes det som hovedregel av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, og selskapet må ha nok igjen til å dekke aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Utbyttet gir ikke fradrag i utleieselskapet. I holdingselskapet er det inntekt i regnskapet, men skattemessig omfattet av fritaksmetoden.

Konsernbidrag

Et konsernbidrag gir fradrag hos den som gir det (skatteloven § 10-2) og er skattepliktig hos den som mottar det, samme inntektsår (§ 10-3). Det gjør konsernbidrag til verktøyet for å utligne overskudd og underskudd mellom selskapene: har ett selskap underskudd og et annet overskudd, kan overskuddet flyttes dit underskuddet er.

Vilkårene er de samme som for unntaket fra 3 %-regelen: norske selskaper i samme konsern, mer enn ni tideler av aksjene og stemmene, ved utgangen av året. Og selskapsretten setter samme tak som for utbytte — aksjeloven § 8-5 sier at utbytte og konsernbidrag til sammen ikke kan overstige det § 8-1 tillater i et enkelt år.

Når pengene faktisk flytter seg

Utbytte vedtas av generalforsamlingen i utleieselskapet, etter forslag fra styret (aksjeloven § 8-2), og regnes av det sist godkjente årsregnskapet. I praksis betyr det at overskuddet fra ett år vanligvis når holdingselskapet året etter, når årsregnskapet er godkjent. Loven åpner også for ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse, med egne krav til den balansen.

I regnskapene står det samme utbyttet to steder. I utleieselskapet er det en disponering av resultatet, og en gjeld til morselskapet fram til det er betalt. I holdingselskapet er det en finansinntekt. Er beløpene ulike i de to regnskapene, er det en av dem som er feil — og det er den første avstemmingen en regnskapsfører gjør mellom to selskaper i samme konsern.

Hvilken av dem som passer, avhenger av tallene i begge selskapene det aktuelle året. Det er en vurdering for deg og regnskapsføreren, ikke for en guide.

Det laget koster: alt skjer to ganger

Prisen er ikke først og fremst penger. Den er at hver plikt et aksjeselskap har, nå gjelder to selskaper:

  • To regnskap. Hvert selskap bokfører for seg, med egen bankkonto, egne bilag og egen balanse. Utbytte og konsernbidrag føres i begge — som utgående i det ene og inngående i det andre — og de to må stemme mot hverandre.
  • To årsoppgjør. To årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, to skattemeldinger for næringsdrivende, to ordinære generalforsamlinger.
  • To aksjonærregisteroppgaver. Alle norske aksjeselskap skal levere aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar. Holdingselskapet rapporterer deg som aksjonær, utleieselskapet rapporterer holdingselskapet. Utbytte mellom dem skal med i utleieselskapets oppgave. Fra juni 2026 skal den etter Skatteetaten leveres gjennom et regnskaps- eller skattesystem, ikke lenger i Altinn eller på papir.
  • Revisjon vurderes for konsernet. Et lite aksjeselskap kan vedta å ikke ha revisor, men etter aksjeloven § 7-6 kan et morselskap bare gjøre det når vilkårene er oppfylt for konsernet sett under ett.
  • Skatteforskjellene må føres inn. Utbyttet står som inntekt i holdingselskapets regnskap, men er i hovedsak ikke skattepliktig. Forskjellen, og 3 %-inntektsføringen der den gjelder, må føres i skattemeldingen hvert år det kommer utbytte.

Er regnskapet ført av en regnskapsfører, betyr det to oppdrag. Er det ført i et program som prises per selskap, betyr det også to abonnementer. Holdingselskapet har få bilag, men fristene er de samme som for et selskap med mange.

Spørsmålene som avgjør om det lønner seg

Vi sier ikke hva du bør gjøre. Men svaret avhenger nesten alltid av de samme spørsmålene, og de er verdt å ha svart på før du snakker med noen:

  • Skal overskuddet brukes i selskapssfæren, eller hos deg? Skal pengene inn i neste eiendom, er det utsatte personskattepunktet hele gevinsten. Skal de ut til deg hvert år uansett, blir utsettelsen kort.
  • Blir det flere selskaper? Ett holdingselskap over flere utleieselskaper deler kostnaden på flere, og gjør konsernbidrag mellom dem mulig.
  • Kan eiendommen eller selskapet bli solgt? Gevinstfritaket ved salg av aksjer gjelder holdingselskapet, ikke deg som person.
  • Hvor mye er det årlige ekstraarbeidet verdt? Et andre regnskap, et andre årsoppgjør og en andre aksjonærregisteroppgave hvert eneste år, også i år uten utbytte.

Ett forbehold til: å flytte et utleieselskap du allerede eier direkte, inn under et nytt holdingselskap, er en egen transaksjon med egne skatteregler. Den beskriver vi ikke her, og den bør planlegges før noe gjøres. Vi gjengir reglene og lenker til kildene — vi gir ikke skatteråd.

Slik gjør du det i Ledgio

  • Holdingselskapet og utleieselskapet er to selskaper i Ledgio, hvert med sitt eget regnskap, og du bytter mellom dem i toppmenyen. Velg profilen «Holdingselskap» for det øverste, så står eiendomssidene i bakgrunnen.
  • I «Ny transaksjon» finnes kategoriene «Utbytte fra datterselskap», «Mottatt konsernbidrag», «Avgitt konsernbidrag» og «Kjøp av aksjer i datterselskap». Under Eiendeler og lån → Investeringer registreres aksjene i datterselskapet som en egen type.
  • Ledgio regner ikke ut skatteforskjellene for deg. 3 %-inntektsføringen, fritatt utbytte og konsernbidrag legger du, eller regnskapsføreren, inn som linjer i broen fra regnskapsmessig til skattemessig resultat på siden Skattemelding (AS).
  • Aksjonærene føres under Årsoppgjør → Aksjonærer i hvert selskap, og aksjonærregisteroppgaven sendes fra sin egen side, som du når derfra. For 2026 kan den sendes nå, når du bekrefter at eierskapet ikke endres før nyttår. Årsregnskapet og skattemeldingen for 2026 kan sendes fra Ledgio fra 1. januar 2027.

Relaterte guider

Se også ordlisten for regnskapsbegrepene, og kalkulatorene for å regne på egne tall.

Se også

Kilder

Dette er generell informasjon, ikke rådgivning. Guiden forklarer hva som står hos kilden, med våre egne ord — den er verken skatteråd eller juridisk rådgivning, og den erstatter ikke Skatteetatens egen veiledning eller lovteksten. Er saken din uvanlig, eller står noe på spill, spør Skatteetaten, en regnskapsfører eller en advokat.