Regnskapsordliste for utleiere

Kapitalen aksjonærene skyter inn i selskapet ved stiftelse eller en senere emisjon, i bytte mot aksjer. Den er en del av selskapets innskutte egenkapital og kan ikke uten videre deles ut igjen som utbytte.

Se guiden om utleie i AS eller privatLovdata: aksjeloven § 1-2 (ansvarsbegrensning)

Den årlige oppgaven et aksjeselskap sender til Skatteetaten over hvem som eide aksjene ved årets begynnelse og slutt, og hvilke endringer i eierskapet som skjedde underveis. Skatteetaten bruker den til å forhåndsutfylle aksjonærenes egne skattemeldinger.

Se guiden om regnskap for utleie-ASSkatteetaten: Aksjonærregisteroppgaven

Anleggsmidler er eiendeler anskaffet til varig eie eller bruk — en bygning, et driftsmiddel, en aksjepost i et datterselskap. Omløpsmidler er ment omsatt eller brukt opp på kortere sikt, som bankinnskudd og kundefordringer. Skillet avgjør hvor en post havner i balansen, ikke hvor mye den er verdt.

Se veiledningen om å lese regnskapet

Å fordele det et driftsmiddel kostet, over antatt brukstid i regnskapet — i stedet for å kostnadsføre hele beløpet det året det ble kjøpt. Avskrivningen reduserer både resultatet og eiendelens bokførte verdi år for år.

Prøv avskrivningskalkulatoren

Dokumentasjonen som ligger til grunn for en postering — faktura, kvittering eller annet som viser hva som skjedde, når og for hvor mye. Bokføringsloven krever at enhver postering kan spores tilbake til et bilag, og at bilaget selv ikke endres i ettertid.

Se guiden om hvorfor et bilag ikke kan overskrivesLovdata: bokføringsloven § 10 (dokumentasjon av bokførte opplysninger)

Bokføringsplikt er plikten til løpende å registrere alle forretningshendelser med bilag bak — den gjelder det aller meste av næringsvirksomhet. Regnskapsplikt er en videre plikt: å sette opp et årsregnskap etter regnskapsloven og sende det til Regnskapsregisteret, noe blant annet aksjeselskaper har. En privat utleier med kapitalinntekt har normalt ingen av delene.

Se guiden om regnskap for utleie-ASLovdata: bokføringsloven

De to sidene av enhver postering i dobbelt bokføring. Hver hendelse registreres med like store beløp på debet- og kreditsiden, fordelt på minst to kontoer — det er nettopp dette som gjør at et regnskap kan kontrolleres mot seg selv.

Se veiledningen om å lese regnskapet

Sikkerheten leietaker stiller ved inngåelse av en leiekontrakt, til dekning av eventuelt ubetalt leie eller skader ved utflytting. Husleieloven setter et tak på beløpet og krever at det står på en særskilt konto i leietakers eget navn — aldri på utleiers konto.

Se guiden om leietaker og depositumLovdata: husleieloven kapittel 3 (§ 3-5 depositum)

Beslutningen om hva som skjer med årets resultat etter at regnskapet er avsluttet: om det deles ut som utbytte, avsettes til senere utdeling, eller blir stående som annen egenkapital. Beslutningen tas av generalforsamlingen og bokføres som en egen postering, datert siste dag i regnskapsåret.

Se guiden om regnskap for utleie-ASLovdata: aksjeloven kapittel 8 (utdeling av utbytte og annen bruk av selskapets midler)

Prinsippet om at hver forretningshendelse registreres to ganger — én gang i debet og én gang i kredit — slik at summen alltid balanserer. Det er dette som gjør at en feil kan oppdages: stemmer ikke debet og kredit i en postering, er noe ført galt.

Se veiledningen om å lese regnskapetLovdata: bokføringsloven § 4 (grunnleggende bokføringsprinsipper)

Et driftsmiddel er en eiendel anskaffet til varig bruk i virksomheten, som avskrives over brukstiden. En påkostning er en utgift som setter en eiendel i bedre stand enn den tidligere har vært — den kostnadsføres ikke med én gang, men legges til eiendelens kostpris. Vedlikehold er derimot det som holder eiendelen i den standen den allerede har hatt, og er fradragsberettiget straks.

Se guiden om vedlikehold eller påkostning

Differansen mellom selskapets eiendeler og dets gjeld — det som i praksis «tilhører» eierne. Innskutt egenkapital er det eierne har skutt inn (aksjekapital og overkurs), opptjent egenkapital er det virksomheten selv har tjent opp gjennom årene.

Se guiden om regnskap i et holdingselskap

En kommunal skatt beregnet av eiendommens verdi, skrevet ut av de kommunene som har innført den. Den er en driftskostnad ved utleie, og skal ikke forveksles med formuesskatt, som beregnes av eierens samlede formue og ikke er en utleiekostnad.

Se guiden om fradragene ved utleie

I et borettslag eller sameie er felleskostnader den løpende regningen for drift og vedlikehold av fellesarealene. Fellesgjeld er lånet sameiet eller borettslaget selv har tatt opp. Nedbetaling av fellesgjeld er ikke en kostnad — det er nedbetaling av gjeld, på samme måte som avdrag på et eget lån.

Se guiden om fradragene ved utleie

Den verdien en eiendel — bolig, aksjer eller annet — settes til i eierens formuesskatteoppgjør. Den følger egne beregningsregler, avviker som regel fra markedsverdien, og skal ikke forveksles med kostpris eller bokført verdi i regnskapet.

En kostnad som kan trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Ved skattepliktig utleie gjelder det løpende driftskostnader som vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter — ikke avdrag på lån, og ikke påkostninger, som i stedet legges til eiendommens kostpris.

Se guiden om fradragene ved utleie

Kortsiktig gjeld forfaller til betaling innen ett år — leverandørgjeld er et eksempel. Langsiktig gjeld har lengre horisont, som et boliglån. Skillet påvirker hvordan gjelden grupperes i balansen, ikke hvor mye som skyldes.

Se veiledningen om lån og lånebetaling

Den samlede oversikten over alle posteringer, sortert på konto. Der én postering registrerer én hendelse, viser hovedboken summen av alt som er ført på hver enkelt konto — det er hovedboken resultatet og balansen faktisk regnes ut fra.

Se veiledningen om å lese regnskapet

Fakturaen som sendes leietaker for en gitt leieperiode. Den skiller seg fra en vanlig faktura ved at den er knyttet til leiekontraktens forfallsdato, og danner grunnlaget for om leieperioden regnes som betalt eller utestående.

Se guiden om hvem som har betalt leien

Balansen ved starten av et regnskapsår — videreføringen av forrige års utgående balanse. Den legges normalt ikke inn på nytt hvert år; den regnes ut fra åpningsbalansen og alle posteringer gjort før årets start.

Se veiledningen om å legge inn åpningsbalansen

To skattekategorier med ulike regler. Utleie som kapitalinntekt beskattes som passiv avkastning og medfører ikke regnskapsplikt. Blir omfanget eller aktiviteten stor nok til at utleien regnes som næring, gjelder næringsbeskatning og bokføringsplikt i stedet. Grensen avgjøres av en samlet, skjønnsmessig vurdering — ikke av ett enkelt tall.

Se guiden om kapitalinntekt eller næringSkatteetaten: Er jeg næringsdrivende?

En overføring av verdier mellom selskaper i samme konsern, brukt til å jevne ut skattepliktig resultat mellom dem — for eksempel fra et driftsselskap med overskudd til et med underskudd. Det er en overføring, ikke en endring i hva en aksjepost har kostet, og føres derfor forskjellig fra kjøp og salg av aksjer.

Se guiden om regnskap i et holdingselskapLovdata: skatteloven § 10-2 (fradrag for konsernbidrag)

Pengene som faktisk går inn og ut av banken, uavhengig av hvilken periode inntekten eller kostnaden er bokført i. Kontantstrømmen kan avvike sterkt fra resultatet: leie som ikke er betalt ennå gir resultat, men ingen kontantstrøm, mens avdrag på lån gir kontantstrøm uten å være en kostnad i resultatet.

Prøv utleiekalkulatoren

Listen over alle kontoene et regnskap bruker, og reglene for hva som posteres hvor. Kontoplanen bygger som regel på en standard, slik at kontonumrene betyr det samme fra selskap til selskap — det er dette som gjør det mulig å sammenligne og slå sammen tall fra ulike regnskap uten å tolke dem på nytt.

Se funksjonsoversikten

Justering av husleien etter endringen i konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. Husleieloven setter grenser for hvor ofte leien kan reguleres på denne måten, og krever et forhåndsvarsel til leietakeren før den nye leien gjelder.

Prøv kalkulatoren for KPI-reguleringLovdata: husleieloven kapittel 4 (§ 4-2 indeksregulering)

Et dokument som helt eller delvis reverserer en tidligere utstedt faktura — brukt ved makulering av en feil faktura eller en avtalt prisreduksjon i ettertid. Den bokføres motsatt vei av den opprinnelige fakturaen, og selve originalfakturaen endres aldri.

Se guiden om hvorfor et bilag ikke kan overskrives

Et krav selskapet har på en kunde eller leietaker for en vare, tjeneste eller leieperiode som er levert, men ikke betalt ennå. Kundefordringen står i balansen som en eiendel fram til pengene kommer inn, eller kravet avskrives som tapt.

Se guiden om hvem som har betalt leien

Regnskapet over hva selskapet skylder eieren, eller omvendt — typisk fra utlegg eieren har lagt ut på selskapets vegne, eller penger eieren har tatt ut uten at det er lønn eller utbytte. Mellomregningen er en gjelds- eller fordringspost i balansen, ikke en kostnad i seg selv.

En avgift på omsetning av varer og tjenester, som til slutt gjøres opp mot staten gjennom mva-meldingen. Utleie av fast eiendom er som hovedregel unntatt merverdiavgift, med en frivillig registreringsordning for utleie til næringsdrivende leietakere.

Se guiden om mva ved utleie av næringslokalerLovdata: merverdiavgiftsloven § 3-11 (fast eiendom, unntaket)

Beløpet merverdiavgiften beregnes av — som regel salgssummen eksklusive mva. Grunnlaget og satsen sammen gir mva-beløpet, og det er grunnlaget, ikke det totale fakturabeløpet, som skal stemme med det som rapporteres i mva-meldingen.

Se guiden om mva ved utleie av næringslokalerSkatteetaten: Merverdiavgiftshåndboken § 5-1 (alminnelig og redusert sats)

Å fordele en inntekt eller kostnad over de periodene den faktisk gjelder, i stedet for å bokføre hele beløpet den dagen fakturaen kommer. En årlig forsikringspremie betalt i januar hører for eksempel til hele året, ikke bare januar.

Prøv periodiseringskalkulatoren

Én registrering i hovedboken — én linje i dobbelt bokføring, med et beløp, en konto, debet eller kredit, og en dato. Én transaksjon, som en faktura, genererer som regel flere posteringer samtidig, og de skal alltid summere til null.

Se veiledningen om å lese regnskapet

En detaljert underoversikt til en hovedbokskonto, som viser saldoen per enkeltkunde eller -leverandør i stedet for bare den samlede saldoen. En kundereskontro viser for eksempel hvor mye hver enkelt leietaker skylder, mens kundefordringskontoen i hovedboken bare viser summen.

Se guiden om hvem som har betalt leien

Resultatregnskapet viser inntekter minus kostnader over en periode — om driften har gått med overskudd eller underskudd. Balansen viser en tilstand på ett gitt tidspunkt: alt selskapet eier på den ene siden, og hvordan det er finansiert (gjeld og egenkapital) på den andre. De to henger sammen: årets resultat blir en del av egenkapitalen i balansen.

Se veiledningen om å lese regnskapet

Standard Audit File – Tax: et standardformat for å eksportere hele regnskapet (hovedbok, kontoplan, bilag) som én fil, blant annet ved bokettersyn fra Skatteetaten eller ved bytte av regnskapssystem. Norske bokføringspliktige skal kunne levere regnskapet i dette formatet på forespørsel.

Se funksjonsoversiktenSkatteetaten: SAF-T Regnskap

Verdien en eiendel står oppført med i det skattemessige regnskapet, som kan avvike fra den regnskapsmessige bokførte verdien — for eksempel fordi skattemessige avskrivningsregler ikke er identiske med de regnskapsmessige. Differansen er en midlertidig forskjell som normalt jevner seg ut over tid.

Se guiden om regnskap for utleie-AS

Utgående merverdiavgift er avgiften du krever inn fra kunden ved et salg. Inngående merverdiavgift er avgiften du selv betaler på kjøp til virksomheten, og som en mva-registrert virksomhet kan trekke fra mot den utgående. Differansen mellom de to er det som til slutt betales til eller mottas fra staten.

Se guiden om mva ved utleie av næringslokalerLovdata: merverdiavgiftsloven kapittel 9 (justering av inngående merverdiavgift)

Å bokføre en kostnad eieren har betalt med egne midler på vegne av selskapet. Utlegget føres som en kostnad i selskapet mot en gjeldspost til eieren (mellomregning), og gjøres opp ved en egen overføring — ikke ved at noe krysses av som betalt, slik en leietakers innbetaling gjør.

Balansen som legges inn én eneste gang, ved starten av regnskapsføringen i et nytt system eller ved stiftelse — alle eiendeler, all gjeld og egenkapitalen på det tidspunktet. Den skal gå i null (eiendeler er lik gjeld pluss egenkapital), og senere års inngående balanse regnes deretter ut fra den, uten at den legges inn på nytt.

Se veiledningen om å legge inn åpningsbalansen

Årsoppgjøret er hele prosessen med å avslutte et regnskapsår: disponere resultatet, avstemme balansen og fylle ut skattemeldingen. Årsregnskapet er selve dokumentet — resultat, balanse og noter — som regnskapspliktige selskaper i tillegg skal sende inn til Regnskapsregisteret.

Se guiden om regnskap for utleie-ASBrønnøysundregistrene: Innsending av årsregnskap